Tenkte jeg skulle skrive ned litt om hvordan prøvetiden vår har vært så langt.
Det startet vel i fjor vår, da vi for alvor begynte å snakke om barn, og at vi kanskje skulle prøve etter hvert. Vi ble enige om at vi skulle begynne å prøve/kaste p-pillene mot høsten. I midten av september var siste pille tatt, og jeg hadde utstyrt meg med et lass eggløsningstester siden det var årevis (over 5 år) siden jeg hadde eggløsning sist pga. p-piller. Ante jo ikke når eller om jeg hadde eggløsning, siden jeg ikke hadde tenkt noe på det før jeg begynte på p-piller. Etter drøye to uker kjente jeg det murret litt ekstra, og jeg tok en eggløsningstest. Clearblue kom med et fint smilefjes og ga tegn til at eggløsninga var på vei. Jeg jublet innvendig siden jeg hadde hørt om at det var vanlig at eggløsninga kunne la vente på seg lenge etter langvarig p-pillebruk. Hurra! Vi begynte straks prøvinga, og etter ei stund måtte jeg teste om det var blitt noe ut av forsøket. Ble vel bittelitt skuffet da testene viste negativt, men ventet ikke å få det til på første forsøk.
Et smil som gjorde meg veldig lykkelig!
Vi fortsette å teste med eggløsningstester, selv om kroppen selv sier klart i fra når eggløsninga er på gang. Jeg krysset fingre og tær for at jeg innen jula kom hadde en liten voksende baby i magen, da hadde vi prøvd i 3 måneder. Kun blendahvite tester og mensen kom og gikk. Siste mensen før jul varte derimot bare to dager, noe som var uvanlig, men fortsatt ingen baby på gang.
Vi hadde begge to ferie hele jula, og hadde masse tid til å kose sammen ;) Vi gjorde en skikkelig innsats på babylagingsfronten, i minst en uke i strekk før eggløsninga. Ca ei uke etter eggløsning begynte jeg å kjenne skikkelige murringer som kom og gikk hele dagene - hver dag. Jeg stusset litt over hvor godt jeg kjente de, men tenkte at jeg sikkert bare var ekstra oppmerksom på det og ventet enda litt lenger med testing. Ca 4 dager før forventet mens testet jeg første gangen - svakt positivt! Streken var svak, men tydelig og med rosa farge! Jeg ble litt satt ut, for jeg ventet at testen skulle være helt hvit. Jeg sa ingenting til samboeren, jeg ville være helt sikker og heller overraske han når jeg hadde funnet ut av det. Han er veldig spent og klar for barn, så han får veldig lett forventninger om jeg sier noe :) Testet et par ganger til de neste dagene, men streken ble svakere og krysset på Clearbluetesten var veldig veldig svakt! Jeg skjønte vel egentlig hva som skjedde allerede da, men da mensen kom til riktig tid, skjønte jeg at jeg hadde hatt det som kalles for kjemisk graviditet. Ved en kjemisk graviditet er egget befruktet og prøver å feste seg slik at kroppen begynner produksjonen av graviditetshormonet HCG, men egget festes ikke godt nok og forsvinner med det som oppleves som en vanlig mens. Derfor blir testene svakere og til slutt helt negative.
Min første positive test. Svak - men positiv.
Jeg hadde selvfølgelig et håp da testen var positiv, men valgte å ikke se meg selv som gravid før jeg virkelig var sikker. Det er jeg veldig glad for, da nedturen ikke ble så voldsom da jeg skjønte hvilken vei det gikk. Faktisk så er jeg litt glad for at jeg opplevde denne kjemiske graviditeten, for nå vet jeg at vi begge er fruktbare, og at sjansen er der! Jeg ser lysere på prøvingen fremover, da jeg vet at det i hvert fall skjer noe inni der! Vi skal sørge for å starte prøvingen i god tid denne mnd også, og ikke vente på positiv eggløsningstest eller murringer. Da kan det være for seint!
Er nå godt inn i 4.prøvemåned, og venter eggløsning om ca ei uke. Krysser alt jeg har for at dette blir en fruktbar prøveperiode - både for meg og for dere andre prøvere der ute! Det er psykisk litt slitsomt av og til, men det er verdt det den dagen vi har resultatet i armene, for det får vi - en dag :)
